Du er nå på siden:   CasaBlanca  →  Aktiviteter

Aktivitetstilbud på CasaBlanca

Vi tilbyr vi våre gjester et variert tilbud av spill- og mosjonsaktiviteter i tillegg til bassenget og solen

Regler for de enkelte spillene finner du nedenfor

Til startsiden

Kurvball  ( Fra Wikipedia, den frie encyklopedi )

Dette begrepet brukes av og til også om basketball

Kurvball (tysk Korfball, nederlandsk Korfbal) er en ballsport for to lag. Den utøves for det meste i Nederland og Belgia. Korfball skiller seg fra andre lagidretter ved at den er en mix-sport: et lag består av fire kvinner og fire menn.

Hvordan spille

Kurvball spilles innendørs eller utendørs på en bane delt inn i to halvdeler kalt soner. Nesten midt i hver sone er det plassert en stolpe (3,5 meter høy, lavere i yngre årsklasser) med en kurv øverst. Ballen er lik en vanlig fotball.

En kamp spilles mellom to lag som begge har åtte spillere på banen samtidig: to av hvert kjønn i både angreps- og forsvarssonen. Målet er å kaste ballen gjennom kurven til det andre laget. Etter to skåringer bytter lagene soner slik at angriperparene blir forsvarere og omvendt. Ved pause bytter lagene banehalvdel.

Historie

Kurvball er trolig opprinnelig en svensk sport. Rundt 1902 skal den nederlandske læreren Nico Broekhuysen ha spilt ringboll i Sverige, og mens den svenske utgaven døde hen, dro Broekhuysen tilbake til Nederland og videreutviklet sporten til kurvball.

Filosofi

Kurvball er en lagsport i større grad enn de fleste andre lagsporter. Det er ikke lov å løpe med ballen, ikke engang om man spretter den, men med en gang man har den, må man stoppe (om man ikke allerede står stille) og lete etter medspillere å sentre til. Dette gjør at det er mindre rom for indivuelle prestasjoner enn i for eksempel basketball.

At Kurvball er en mix-sport betyr ikke at de to kjønnene spiller mot hverandre, bare sammen. Det angripende laget kan sentre ballen til hvem som helst på det egne laget, men det forsvarende laget kan ikke la en mann spille forsvar på en kvinne eller en kvinne på en mann. De kan heller ikke sette to forsvarere eller flere på én angriper, men må holde seg til mann mot mann, bokstavelig talt.

Taktikk er grunnlaget for Kurvballs filosofi, taktikk og ikke fysisk styrke skal vinne kamper. Dette betyr at det ikke er lov å berøre motspillere, men også at angriperen ikke kan skyte når forsvaret er en armlengde unna og vendt mot angriperen prøver å blokkere skuddet.

Ballen kan ikke sparkes eller slås med knyttet neve, og det er ikke lov å dytte på eller riste i målstolpen.

Internasjonalt

Opprinnelig ble kurvball spilt for det meste i Belgia og Nederland. Det var en demonstrasjonsidrett i OL i Antwerpen i 1920 og Amsterdam i 1928.

IKF, International Korfball Federation ble grunnlagt i 1993 og består pr 2005 av 42 medlemsland. Sporten har vært med i World Games siden 1985 og verdensmesterskap har vært arrangert hvert fjerde år siden 1978.

Nederland og Belgia er fremdeles de store nasjonene. Både Sverige og Danmark har nasjonale kurvballforbund, men i Norge har sporten ikke slått an.

Boccia  ( Fra Wikipedia, den frie encyklopedi )

Boccia er et boulespill, og er beslektet med bocce og petanque. Disse spillene stammer fra kulespill som ble spilt det gamle Roma.

Spillets nåværende form er utviklet særlig i Italia, og spilles mest i Europa. Men også i USA, Canada, Australia og Argentina spilles dette en del, på grunn av immigranter som har flyttet hit.

Boccia er spesielt tilpasset handicappede.

Regler

Boccia kan spilles individuelt eller med lag på 2 eller 3 spillere.

Målet er å kaste kuler (egentlig av lær), og komme nærmest mulig en liten målball, som gjerne kalles «grisen» (eng: Jack). Konkurrentene har hver sin farge på kulene; rød eller blå. Hvem som skal kaste først avgjøres ved å kaste mynt og kron.

«Grisen» kastes først, deretter kaster lagene sine baller etter tur. Ballen kan kastes eller skyves med foten, og dersom en utøver er spesielt handicappet kan han benytte en bocciarenne. Dersom utøveren trenger en assistent for å bruke bocciarennen, skal denne assistenten stå med ryggen mot banen, slik at denne ikke kan hjelpe utøveren.

Etter hver runde telles poengene opp, og vinneren gis ett poeng per ball som er nærmere «grisen» enn motstanderens nærmeste ball (likt curling). Laget eller spilleren som har flest poeng sammenlagt etter alle rundene, vinner kampen.

I individuelle konkurranser skal det spilles 4 runder og 6 baller per spiller per runde. I parspill skal det spilles 4 runder og 6 baller per par per runde (3 per spiller). I lagspill skal det spilles 6 runder og 6 baller per lag per runde (2 per spiller).

 Mesterskap

For handicappede i Norge arrangeres årlig NM individuelt og NM for lag. I tillegg arrangeres Norgesserien individuelt og for lag. Internasjonalt arrangeres årlig EM og VM, og boccia er dessuten en gren i de paralympiske sommerleker.

 

           BORDTENNISENS LOVER (ITTF) XE "ITTF"

NBTFs lovkomites oversettelse av kapittel 2 i ITTFs regelverk 2003-2004.

Inngår i NBTFs konkurransereglement XE "Konkurransereglement" , jf. konkurransereglementet, pkt. 1.2.

 

2.1              Bordet

2.1.1           Bordets øvre overflate, kjent som spilleflaten XE "Spilleflaten" , skal være rektangulær, 2,74 m lang og 1,525 m bred, og skal ligge i et horisontalt plan 76 cm over gulvet.

2.1.2           Spilleflaten XE "Spilleflaten"  skal ikke inkludere sidene av bordet.

2.1.3           Spilleflaten XE "Spilleflaten"  kan være av et hvilket som helst materiale og skal gi et uniformt oppsprett på ca. 23 cm når en standard ball XE "Ball"  blir sluppet ned på den fra en høyde på 30 cm.

2.1.4           Spilleflaten XE "Spilleflaten"  skal være uniformt mørkt farget og matt, men med en hvit sidelinje, 2 cm bred, langs hver 2,74 m kant, og en hvit endelinje, 2 cm bred, langs hver 1,525 m kant.

2.1.5           Spilleflaten XE "Spilleflaten"  skal være delt i to like store bordhalvdeler med et vertikalt nett XE "Nett"  som går parallelt med endelinjene, og skal være kontinuerlig over hele arealet av hver bordhalvdel.

2.1.6           I double skal hver bordhalvdel være delt i to like store halv-bordhalvdeler med en hvit midtlinje, 3 mm bred, som går parallelt med sidelinjene. Midtlinjen skal betraktes som en del av hver høyre halv-bordhalvdel.

 

2.2              Nettutstyret

2.2.1           Nettutstyret skal bestå av nettet, dets holdere og nettstolpene, inklusive festene som fester dem til bordet.

2.2.2           Nettet skal holdes oppe av en snor festet i begge endene til en oppreist stolpe, 15,25 cm høy. Den ytre begrensning av net­tstolpene skal være 15,25 cm utenfor sidelinjene.

2.2.3           Toppen av nettet skal i hele sin lengde være 15,25 cm over spilleflaten.

2.2.4           Underkanten av nettet skal i hele sin lengde være så nær spilleflaten XE "Spilleflaten"  som mulig, og endene av nettet skal være så nær nettstolpene som mulig.

 

2.3              Ballen

2.3.1           Ballen skal være kuleformet med en diameter på 40 mm.

2.3.2           Ballen skal veie 2,7 g.

2.3.3           Ballen skal være laget av celluloid eller et lignende plastmateriale og skal være hvit eller orange, og matt.

                  

2.4              Racketen

2.4.1           Racketen kan ha en hvilken som helst størrelse, form og vekt, men racket XE "Racket" ­bladet skal være plant og stivt.

2.4.2           Minst 85% av racketbladets tykkelse skal være av naturlig tre. Et limt lag inne i racket XE "Racket" -bladet kan være forsterket med fiber­materiale som karbon­fiber, glassfiber eller komprimert papir, men skal ikke være tykkere enn hva som er minst av 7,5% av den totale tykkelse og 0,35 mm.

2.4.3           En side av racketbladet som brukes til å slå ballen med, skal være dekket av enten vanlig nubbegummi med nubbene utover med en total tykkelse inklusive lim på maksimum 2 mm, eller sandwich-gummi med nubbene innover eller utover med en total tykkelse inklusive lim på maksimum 4 mm.

2.4.3.1        Vanlig nubbegummi er et enkelt lag av ikke-porøs gummi, naturlig eller syntetisk, med nubber jevnt fordelt utover overflaten med en tetthet ikke mindre enn 10 pr. cm2 og ikke større enn 50 pr. cm2.

2.4.3.2        Sandwich-gummi er et enkelt lag av porøs gummi, dekket med et enkelt ytre lag av vanlig nubbegummi, der tykkelsen av nubbe­gummien ikke skal være større enn 2 mm.

2.4.4           Belegget skal dekke hele racketbladet, men ikke gå ut over dets kanter, bortsett fra at den delen nærmest håndtaket som holdes med fingrene, kan være udekket eller dekket med et hvilket som helst materiale.

2.4.5           Racketbladet, alle lag innen racketbladet og alle lag av belegg XE "Belegg"  og lim skal være kontinuerlige og av jevn tykkelse.

2.4.6           Overflaten til belegget på en side av racketbladet, eller til en side av racket XE "Racket" ­bladet hvis den er udekket, skal være matt, klar rød på den ene side og svart på den andre.

2.4.7           Små avvik fra overflatens kontinuitet eller fra jevnheten i fargen som følge av tilfeldig skade ved uhell, bruk eller falming, kan tillates under forutsetning av at de ikke betydelig forandrer overflatens egenskaper.

2.4.8           Ved starten av en kamp XE "Kamp" , og alltid når en bytter racket XE "Racket"  under en kamp, skal spilleren vise den nye racketen til motstanderen og til dommeren XE "Dommer"  XE "Dommeren"  og tillate dem å undersøke den.

 

2.5              Definisjoner XE "Definisjoner"

2.5.1           En ballveksling er den perioden en ball XE "Ball"  er i spill.

2.5.2           Ballen er i spill fra det siste øyeblikk den er i ro på håndflaten til den fri hånden før den med hensikt kastes i en serve XE "Serve" , inntil ballvekslingen er avgjort som omball XE "Omball"  eller et poeng XE "Poeng" .

2.5.3           En omball XE "Omball"  er en ballveksling som ikke gir poeng XE "Poeng" .

2.5.4           Et poeng XE "Poeng"  er en ballveksling som gir poeng.

2.5.5           Rackethånden er den hånden som holder racketen.

2.5.6           Den fri hånden er den hånden som ikke holder racketen.

2.5.7           En spiller slår ballen hvis han/hun, når den er i spill, berører den med racketen, holdt i hånden, eller med rackethånden nedenfor håndleddet.

2.5.8           En spiller hindrer ballen hvis han/hun, eller noe han/hun har på seg eller bærer, berører den i spill når den svever over spilleflaten og ikke har passert hans/hennes endelinje, uten at den har berørt hans/hennes flate siden den sist ble slått av motstan­deren.

2.5.9           Serveren er den spilleren som skal slå ballen først i en ballveksling.

2.5.10         Mottakeren er den spilleren som skal slå ballen som nummer to i en ballveksling.

2.5.11         Dommeren XE "Dommer"  XE "Dommeren"  er den person som er oppnevnt til å kontrollere en kamp XE "Kamp" .

2.5.12         Hjelpedommeren XE "Hjelpedommer"  er den person som er oppnevnt til å assistere dommeren XE "Dommer"  XE "Dommeren"  med visse avgjørelser.

2.5.13         Alt en spiller har på seg eller bærer inkluderer alt han/hun hadde på seg eller bar ved starten av ballvekslingen.

2.5.14         Ballen skal betraktes som å passere over eller rundt nettutstyret hvis den passerer over, under eller utenfor den tenkte forlengelse av nettutstyret utenfor bordet, eller hvis den i en retur XE "Retur"  blir slått etter at den har sprettet tilbake over eller rundt nettet.

2.5.15         Endelinjen skal betraktes som å være forlenget uendelig i begge retninger.

 

2.6              EN GOD serve XE "Serve"

2.6.1           Ved start av en serve XE "Serve"  skal ballen være i ro, fritt hvilende på den flate, åpne håndflaten på serverens frie hånd (som skal holdes i ro).

 2.6.2           Serveren skal så kaste ballen nær vertikalt oppover, uten å gi den skru, slik at den stiger minst 16 cm opp etter å ha forlatt håndflaten til den fri hånden, og så faller uten å berøre noe før den slås. Den frie hånden skal fjernes umiddelbart etter at ballen er kastet opp.

2.6.3           Mens ballen faller, skal serveren slå den slik at den berører først hans/hennes bordhalvdel, og så, etter å ha passert over eller rundt nettutstyret, berører direkte mottakerens bordhalvdel. I double skal ballen i rekkefølge berøre den høyre halv-bordhalvdelen til server og mottaker.

2.6.4           Fra det øyeblikk serven starter til ballen blir truffet, skal ballen være over spilleflatens nivå og bak serverens endelinje. Ballen skal ikke på noe tidspunkt være skjult for mottakeren av noen kroppsdel, klær eller doublepartner.

2.6.5           Det er spillerens ansvar å serve XE "Serve"  slik at dommeren XE "Dommer"  XE "Dommeren"  eller hjelpedommeren XE "Hjelpedommer"  kan se at han/hun tilfredsstiller kravene til en god serve

2.6.5.1        Dersom det ikke er noen hjelpedommer, og dommeren XE "Dommer"  XE "Dommeren"  er i tvil om lovligheten av en serve XE "Serve" ,  XE "Hjelpedommer" kan han/hun, ved første anledning i en kamp XE "Kamp" , advare serveren uten å gi poeng XE "Poeng" .

2.6.5.2        Om senere i kampen den samme spillerens serve XE "Serve"  er av tvilsom lovlighet, av samme eller av en hvilken som helst annen grunn, skal han/hun ikke ha fordel av tvilen, og mottakeren skal vinne et poeng XE "Poeng" .

2.6.5.3        Alltid når det skjer en klar feil i henhold til kravene til en god serve XE "Serve" , skal det ikke gis advarsel, og mottakeren skal vinne et poeng XE "Poeng" , både ved den første og senere anledninger.

2.6.6           Unntaksvis kan dommeren XE "Dommer"  XE "Dommeren"  lempe på kravene til en lovlig serve XE "Serve"  hvis han/hun før spillet starter gjøres oppmerksom på at dette blir hindret av funksjonshemming.

 

                   Ny serveregel fra 1. september 2002.

                   Intensjonen av denne nye serveregelen er å gjøre regelen i seg selv klar, entydig og enkel å forstå. Den nye regelen er utviklet slik at serven i bordtennis er en ”åpen” teknikk som er fullt ut synlig for mottakeren.

 

 

2.7              En god retur XE "Retur"

2.7.1           Ballen, etter å ha blitt servet eller returnert, skal slås slik at den passerer over eller rundt nettutstyret og berører motstanderens bordhalvdel, enten direkte eller etter å ha berørt net­tutstyret.

 

2.8              Spilleordningen

2.8.1           I single skal serveren først utføre en god serve XE "Serve" , mot­takeren skal så utføre en god retur XE "Retur" , og deretter skal serveren og mottakeren annen­hver gang utføre en god retur.

2.8.2           I double skal serveren først utføre en god serve XE "Serve" , mot­takeren skal så utføre en god retur XE "Retur" , makkeren til serveren skal så utføre en god retur, makkeren til mottakeren skal så utføre en god retur, og deretter skal hver spiller i denne rekkefølge utføre en god retur.

 

2.9              Omball XE "Omball"

2.9.1           Ballvekslingen skal spilles om

2.9.1.1        hvis ballen under serven, når den passerer over eller rundt nettutstyret, berører det, forutsatt at serven ellers er god, eller at ballen blir hindret av mottakeren eller hans makker,

2.9.1.2        hvis serven blir spilt når mottakende spiller eller par ikke er klar, forutsatt at hverken mottakeren eller hans makker prøver å slå ballen,

2.9.1.3        hvis grunnen til at man ikke klarer å utføre en god serve XE "Serve"  eller en god retur XE "Retur"  eller på annen måte tilfredsstille Lovene skyldes forstyrrelse utenfor spillerens kontroll,

2.9.1.4        hvis spillet blir avbrutt av dommer XE "Dommer"  eller hjelpedommer XE "Hjelpedommer" .

2.9.2           Spillet kan bli avbrutt

2.9.2.1        for å rette på feil i rekkefølge av serving, mottaking eller side,

2.9.2.2        for å starte tellemetoden XE "Tellemetoden" ,

2.9.2.3        for å advare eller straffe en spiller,

2.9.2.4        fordi spilleforholdene blir forstyrret på en måte som kunne innvirke på utfallet av ballvekslingen.

 

2.10           Et poeng XE "Poeng"

2.10.1         Bortsett fra når ballvekslingen blir omball XE "Omball" , skal en spiller vinne et poeng XE "Poeng"

2.10.1.1      hvis motstanderen mislykkes i å utføre en god serve XE "Serve" ,

2.10.1.2      hvis motstanderen mislykkes i å utføre en god retur XE "Retur" ,

2.10.1.3      hvis ballen, etter at han/hun har servet eller returnert den, berører noe annet enn nettutstyret før den slås av motstanderen,

2.10.1.4      hvis ballen passerer over hans/henns bordhalvdel eller passerer hans/hennes endelinje uten å ha berørt hans/hennes bordhalvdel, etter å ha blitt slått av motstanderen,

2.10.1.5      hvis motstanderen hindrer ballen,

2.10.1.6      hvis motstanderen slår ballen to ganger i rekkefølge,

2.10.1.7      hvis motstanderen slår ballen med en side av racketbladet der overflaten ikke er i samsvar med kravene i 2.4.3,

2.10.1.8      hvis motstanderen, eller noe han/hun har på seg eller bærer, beveger spil­leflaten,

2.10.1.9      hvis motstanderen, eller noe han/hun har på seg eller bærer, berører net­tutstyret,

2.10.1.10    hvis motstanderens frie hånd berører spilleflaten XE "Spilleflaten" ,

2.10.1.11    hvis, en motstander i double slår ballen utenom korrekt rekkefølge,

2.10.1.12    hvis, under tellemetoden XE "Tellemetoden" , spilleren, eller spilleren og hans/hennes makker i double, utfører 13 gode returer i rekkefølge, inkludert returen av serven.

 

2.11           Et sett XE "Sett"

2.11.1         Et sett XE "Sett"  vinnes av den spilleren eller det par som først oppnår 11 poeng XE "Poeng"  unntatt hvis begge spillere eller par oppnår 10 poeng. Da vinnes settet av den spiller eller det par som først oppnår to poeng mer enn motstanderspiller eller -par.

2.12            En kamp XE "Kamp"

2.12.1         En kamp XE "Kamp"  skal bestå av et ujevnt antall (oddetall) sett, (dvs best av tre,  XE "Sett" fem, sju eller ni sett.

2.12.2         Spillet skal foregå kontinuerlig gjennom hele kampen, bortsett fra autoriserte pauser (ref.3.4.4).

 

2.13           Valg XE "Valg"  av serve XE "Serve" , mottak og sider

2.13.1         Retten til å velge startrekkefølge av serve XE "Serve" , mottak og sider skal avgjøres ved trekning XE "Trekning" , og vinneren kan velge å serve eller å motta først, eller å starte på en bestemt side.

2.13.2         Når en spiller eller et par har valgt å serve XE "Serve"  eller motta først, eller å starte på en bestemt side, skal den andre spilleren eller paret ha det andre valget.

2.13.3         Etter hvert 2. poeng XE "Poeng"  som er oppnådd, skal mottakende spiller eller par bli servende spiller eller par, og slik fortsetter det til settets slutt,  hvis ikke begge spillere eller par har oppnådd 10 poeng eller tellemetoden XE "Tellemetoden"  er satt i verk. Da skal rekkefølgen av serve XE "Serve"  og mottak være den samme, men hver spiller skal bare serve for 1 poeng av gangen.

2.13.4         I hvert sett XE "Sett"  i en doublekamp skal det paret som har rett til å serve XE "Serve"  først, bestemme hvem av dem som skal gjøre dette, og i det første settet i en kamp XE "Kamp"  skal det mottakende paret bestemme hvem av dem som skal motta først. I påfølgende sett i kampen, når første server er valgt, skal første mottaker være den spiller som servet til ham/henne i det foregående settet.

2.13.5         Ved hvert serveskifte i double skal den foregående mottaker bli server og makkeren til den foregående server skal bli mottaker.

2.13.6         Spilleren eller paret som server først i et sett XE "Sett"  skal motta først i neste sett i kampen, og i det siste mulige sett i en doublekamp skal det paret som skal motta bytte deres rekkefølge i mottak når et av parene har oppnådd 5 poeng XE "Poeng" .

2.13.7         Spilleren eller paret som starter på en side i et sett XE "Sett" , skal starte på den andre siden i neste sett i kampen, og i det siste mulige sett i en kamp XE "Kamp"  skal spillere eller par skifte side når en av spillerne eller et av parene har oppnådd 5 poeng XE "Poeng" .

 

2.14           Feil server XE "Feil server" , mottaker eller sider

2.14.1         Hvis en spiller server eller tar imot utenom tur, skal spillet avbrytes av dommeren XE "Dommer"  XE "Dommeren"  så snart feilen oppdages, og gjenopptas med den server og mottaker som skulle være henholdsvis server og mottaker ved den oppnådde poengstilling, ifølge den serveord­ningen som ble fastlagt ved kampens start, og i double ifølge den serveordningen som ble valgt av det paret som hadde rett til å serve XE "Serve"  først i det sett XE "Sett"  feilen ble oppdaget.

2.14.2         Hvis spillerne ikke har skiftet side når de skulle, skal spillet stoppes av dommeren XE "Dommer"  XE "Dommeren"  så snart feilen oppdages, og gjenopptas med spillerne på de sidene de skulle være på ved den oppnådde poengstilling, ifølge den ordningen som ble fastlagt ved kam­pens start.

2.14.3         I alle tilfeller skal alle poeng XE "Poeng"  oppnådd før feilen ble oppdaget, regnes med.

 

2.15           Tellemetoden XE "Tellemetoden"

2.15.1         Tellemetoden XE "Tellemetoden"  skal settes i verk hvis et sett XE "Sett"  ikke er ferdig etter ti minutters spill, unntatt hvis begge spillere eller par har oppnådd minst 9 poeng XE "Poeng" , eller tidligere etter ønske fra begge spillere eller par.

2.15.1.1      Hvis ballen er i spill når tidsgrensen nås, skal spillet avbrytes av dommeren XE "Dommer"  XE "Dommeren"  og gjenopptas med serve XE "Serve"  av den spilleren som servet i den avbrutte ballvekslingen.

2.15.1.2      Hvis ballen ikke er i spill når tidsgrensen nås, skal spillet gjenopptas med serve XE "Serve"  av den spilleren som mottok i den umiddelbart foregående ballveksling i sett XE "Sett" et.

2.15.2         Deretter skal hver spiller serve XE "Serve"  for 1 poeng XE "Poeng"  av gangen inntil sett XE "Sett" et er ferdig, og hvis mottakende spiller eller par utfører 13 gode returer skal mottakeren vinne et poeng.

2.15.3         Når tellemetoden XE "Tellemetoden"  er satt i verk, skal den fortsette gjennom hele resten av kampen.

 

Croquet historie

 

SPILTE ROMERNE CROQUET?

Av Tore Gulbrandsen

De fleste har vel sittet og tankeløst kastet steiner mot et eller annet mål. Det gjorde sikkert gjeterguttene i Bretagne eller hvor de måtte befinne seg også. Alle spill skal ha utviklet seg fra to romerske ballspill påstås det, et med utstyr og et uten. Vi kan allikevel ikke fastslå at romerne spilte croquet!! Gjeterguttene drev kanskje geitene eller helst kyra til en eng eller slette. De hadde laget ”baller” av bylter med klær. Her var det flatt nok til at de kunne sparke byltene mot et mål, kanskje en pinne eller kjepp. Eller de kunne slå dem med gjeterstavene sine. Kanskje satte de en ung, myk grein ned i bakken, bøyde den og festet den andre enden i marka også, så fikk de en bue som de kunne sparke eller slå bylteballene gjennom…Vi ser at her vrimler det med spill, forskjellige ballspill hvor man kaster ballen (som basketball), hvor man sparker (som fotball), eller slår (som croquet). Hvorfor ikke grave et hull i bakken? Da får man golf.

Det var kaldt i Holland før. Isflatene var flate og fine til spill. De slo kjepper ned i isen og slo med køller. De spilte kolf (som vist på et bilde av H.Avercamp fra ca. 1620). Det er kaldt å stå slik på isen, bedre med skøyter. Men da har vi nesten ishokey og bandy.

De fine herrer på 1700-tallet promenerte i herregårdenes alléer. De hadde lite å forta seg. De ville gjøre annet enn bare å ri og jakte, samtidig måtte de ikke bli ”for varme”(svette). På 1700-tallet vasket man seg ikke overdrevent mye, splashet bare på litt godlukt. Paille-maille (ball-kølle) var idéelt. Man satte opp en bøyle i hver ende av alléen og prøve å slå en kule eller ball gjennom de to på færrest mulig slag. De engelske kongene gjorde de i de to gatene som nå heter The Mall og Pall Mall. I Irland gjør gutta det enda på øde landeveier. De velger en start og et mål og kaster/slår ballene så langt de kan.

I hagene til Irlands gods og herregårder gikk de lenger. De satte opp sidebøyler og flere bøyler på banen. Croquet var født! Riktignok påstår John Jacques hardnakket at de introduserte croquet på de britiske øyer i forbindelse med the Great International Exhibition, Verdensutstillingen i London 1851, men det er uomtvistelig at Irland var først.

Hvordan kom croqueten så til Norge? Kanskje hadde sjømennene sett spillet i utlandet, men det er ikke helt trolig da croquet kun var utbredt i overklassen, og til dels enda er det i Storbritannia. I hvert fall har Falck-Ytter det med i sin bok . Etter dette blir croquet tatt opp av Christiania Boldlag og så ruller ballen eller skal vi si kulene videre…

Croquet-regler

Regler for Croquet, Norsk Standard

Versjon 2.4,  Jubileumsutgave C-s

 

Utgitt av Norges Croquetforbund, Jeløy Croquet Club og Croquetselskapet, mai 2005

Skal brukes i NM 2005.

Benyttet også av Jeløy Grand Tournament 2005, Krocketfestivalen 2004, Jubileumsturneringen 2004, Ås Tour 2004, Oslo Croquet Venner, Brevik Croquet Team, Hjulmakerveien Crocket Club  og JCC, Satelitt Skedsmokorset m.fl.

 

 

 

 

Croquet-regler,

Regler for Croquet, Norsk Standard

Versjon 2. 4,  Jubileumsutgave C-s

 

Det er atter en glede å kunne utgi en versjon av Croquet-reglene. De kommer oftere nå. Versjon 2.3 Forbundsutgaven var stort sett en nettutgave. Croquetselskapet var den første som lagde reglene. Dette selskapet er 35 år i år, følgelig er det ca. 35 år siden disse reglene ble til! Reglene ble første gang utgitt 1976, dernest i mai 2004, oppjustert etter Krocketfestivalen 2004 etter NCF’s konstituerende styremøte i Oslo 29.januar og nå etter NCF’s styremøte i Fredrikstad 23.april.

 

Man har spilt etter disse reglene på Jeløy fra slutten av 1960-tallet. Fra1970 av spillerne på Croquet-statistikken (utregnet av Croquetselskapet, - eller Selskabet til Croquet-Idrættens Fremme), og etter at Jeløy Croquet Club ble startet 18.mai 1974, av medlemmene der. Etter dannelsen av Oslo Croquet Venner (Banditter) og Satellitt Skedsmokorset er det et bredere  utvalg av spillere som benytter reglene. Etter at reglene ble benyttet i  Krocketfestivalen og Jubileumsturneringen 2004 er det enda flere som benytter dem, ihvertfall av og til, således Brevik Croquet Team bl.a.

 

Men røttene er eldre enn som så. De bygger på regler og oppsett fra hagesett og på regler fra 1800-tallets siste halvdel. I England fikk man en videreutvikling, av utstyr og regler, bl.a. forsvant røverspillet i den form vi kjenner det i Norge.

 

Utstyr og regler varierer veldig i Norge som følge av manglende standarisering. Det er å håpe at  regelkomitén til Norsk Croquetforbund vil kunne rydde opp ytterligere her. Vi er på god vei!

 

Jeløy, mai 2005

for Norges Croquetforbund, Jeløy Croquet Club og Croquet-Selskapet

Tore Gulbrandsen

Generalsekretær Norges Croquetforbund

 

NYTT I DENNE UTGAVEN

I turneringer gjelder følgende: Når vinneren går på pinnen ansees rekkefølgen i spillet å være avgjort også for de resterende plasser slik de er på det tidspunkt. Man spiller altså ikke spillet ferdig/videre.

 

Køllelengden er definert til 1m.

Et skritt er definert til 75cm.

 

 

Croquet-regler,

Regler for Croquet, Norsk Standard

 

DEL 1 INNLEDNING

 

1.BANEN

 Croquet spilles på kortklippt gressplen eller på grus. Bøyler og pinner settes opp som vist på skisse 1.

 

2 UTSTYR

Kun croquetkuler av noenlunde lik størrelse og vekt kan brukes i samme spill. Dommeren godkjenner utstyret. I turneringer godkjennes utstyret av turneringsledelsen.

Dersom spillerne benytter ”engelsk” utstyr(se §17) kan man benytte en egen kølle til fast krokkering (se §8c)1).

Banens utstyr skal under kampen være i orden. Dersom noe blir revet ned eller fjernet skal det settes på plass innen neste slag. Et unntak er sidevimplene (se neste paragraf).

 

3 AVSTANDER

Avstanden mellom ”Start og målpinnen” og ”Vendepinnen” er 15 skritt og 12 køllelengder. 3 køllelengders avstand mellom pinner og bøyler, 71/2 skritt til/fra Krysset. Banen avgrenses 3 køllelengder bak pinnene og utenfor de ytterste bøylene ofte med en vimpel i hvert hjørne. For å lette innlegging på banen brukes ofte også sidevimpler midt på langsidene. Disse er ikke en del av banens utstyr og kan forlanges fjernet. Krysset plasseres midt på banen, de to bøylene står rett på hverandre med lengden i banens diagonal. Se skisse 2.

En køllelengde er 1m. Et skritt 75cm. Lengden av banen blir således 23,25m, bredden 12,54m.

 

4 SPILLERNE

Croquet spilles av 2 til 6 personer, unntaksvis flere. Man kan spille individuelt eller spillerne kan dele seg opp i lag av to personer, evnt. tre. Lagene spiller da annenhver gang, men følger pinnens farger.

To spillere kan unntaksvis spille med samme kule, men da annenhver gang.

En evnt. ny spiller kan ikke tre inn i et allerede påbegynt spill, men må vente til neste kamp.

En ferdig deltager i et spill kan ikke starte på nytt eller hjelpe en annen spiller.

 

 

DEL 2 SPILLET

 

5 FORMÅL

Spillet går ut på å slå croquetkulen gjennom bøylene i den rekkefølgen og etter den vei som pilene på skissen viser (skisse 1). Kulen må berøre vendepinnen. Senere skal den treffe målpinnen. Etter gjennongang av alle bøylene er deltageren ”røver” og skal treffe motspillernes kuler et på forhånd bestemt antall ganger. Når dette er gjort skal han/hun treffe målpinnen. Dersom målpinnen treffes før motstandernes kuler er truffet ved egen eller andres aktivitet får spilleren siste oppnåelige plass. Dersom det skjer ved egen aktivitet kalles det ”selvmord”. Se også ”Røver” som forklares senere, §11.

I turneringer gjelder følgende: Når vinneren går på pinnen ansees rekkefølgen i spillet å være avgjort også for de resterende plasser slik de er på det tidspunkt. Man spiller altså ikke spillet ferdig/videre.

 

 

6 Å SPILLE PÅ TID

Spillerne, eller en turneringsledelse, kan bli enige om at spillet skal anses ferdig på et gitt/bestemt tidspunkt. Runden skal imidlertid spilles ut. Den som da er kommet lengst har vunnet. Lengst har den kommet som:

  1. Er røver med flest treff
  2. Ble røver først
  3. Er lengst i bøylespillet
  4. Den som kom gjennom siste tellende bøyle først

 

 

7 START OG SPILL

Spillet starter med at man trekker om rekkefølgen, evnt. også hvilken bane man skal spille på. 1.mann velger først farge, dernest 2.mann osv.

En deltager anses å ha påbegynt spillet når vedkommende sier seg villig til å være med i trekning om rekkefølge, eller ved påmelding til turneringer.

Når man begynner spillet må hver spiller legge sin kule innen en klubbelengdes avstand (se definisjoner) fra startpinnen og forsøke i et slag å slå kulen gjennom den første eller gjennom begge de to første bøylene.

Man spiller i den rekkefølge som pinnens farger angir ovenifra.

En spiller fortsetter å spille så lenge vedkommende spiller med fremgang. Dersom vedkommende mislykkes er det neste spillers tur. Å ha fremgang vil si å slå kulen gjennom den bøylen som står for tur, treffe vendepinnen eller dersom man i omgangen har vært igjennom en bøyle, treffe en annen spillers kule. En røverkule kan allikevel alltid treffes (se begrensning §8c).

En kule er halvdød når den treffer en annen kule eller vendepinnen og når den kommer til ro utenfor banen. Dvs. at den skal løftes opp for ytterligere å bringes i spill/legges inn på banen. Dersom en interaksjon skjer, for eksempel at kula treffer enda en kule slik at denne settes i bevegelse er dette en del av spillet.

 

8 SLAG

SLAG, DEFINISJON. Som slag regnes bare det slag som berører kulen, en ”luftsving” regnes altså ikke som slag, men slaget må ha ”luftsving”.

SLAG OG KLUBBELENGDE. Dersom kulen ikke flytter seg en klubbelengde ved slag, får spilleren ikke legge kulen tilbake og slå på nytt.

FEIL UTFØRT SLAG. Man har ikke lov til å dytte eller skyve kulen, eller å slå med køllehodet på tvers. Dette er feil utført slag. Kulen legges tilbake og slaget tas på nytt.

a) EKSTRA SLAG. For hver bøyle man går igjennom riktig vei, får man ytterligere et slag. Man får også et slag når man treffer vendepinnen. Kulen skal da legges innen en klubbelengdes avstand fra pinnen.

b) TO SLAG. Passerer man to bøyler i et slag, får man to slag. Krysset er også to bøyler.

c) SNYLT. Dersom man i omgangen har vært igjennom en bøyle har man rett til å treffe en motspillers kule (rokkering). Dersom man har gått igjennom to bøyler i et og samme slag kan man treffe andre kuler også på det andre av disse slagene. En røvers kule kan man kun treffe etter at man nettopp har vært igjennom en bøyle, og det må skje i det første slaget etter å ha passert en bøyle. En røver har alltid rett til å treffe en motspillers kule.

Hvis man lykkes med å treffe en motspillers kule kan man benytte:

1 FAST KROKKERING, dvs. legge sin kule tett inntil den trufne kule og å sette en fot (evnt. hånden) på sin egen kule og slå på denne, slik at motspillerens kule settes i bevegelse i den retning man ønsker. Deretter har man ytterligere et slag.

2 LØS KROKKERING, dvs. legge sin kule tett inntil den trufne kule og slå på sin egen kule slik at begge kuler settes i bevegelse og deretter igjen ha enda et slag.

3 eller legge sin kule innen en klubbelengdes avstand fra den trufne kule og derfra ta to slag.

Man får ikke dra fordel av å treffe en annens kule innen man har gått igjennom de tre første bøylene.

Dersom ens egen kule flytter seg over en klubbelengde når man krokkerer ved fast krokkering mister man det andre slaget.

En røver må benytte fast krokkering. Deretter vil han/hun ha ytterligere et slag som kan benyttes til å treffe flere.

d) MER OM SLAG. VANDRING. Ikke-røvere har ikke lov til å benytte et eller to slag, ervervet gjennom å treffe en motspiller (ikke-røver eller røver) til å treffe en annen motspiller i den hensikt å erverve enda flere slag (se fig 1), men den kan ødelegge for denne. Imidlertid kan man alltid treffe en røver, jmfr. §8c. 

e) SLAG OG HINDRINGER. Man har lov til å flytte på kuler og annet som ikke kan karakteriseres som naturlige hindringer på banen og i dens umiddelbare nærhet dersom det hindrer en i ens slag, men man har ikke lov til å flytte på samme gjenstander dersom de ligger foran kulen i slagretningen. Banens utstyr kan allikevel aldri flyttes, obs. sidevimplene er ikke banens utstyr.

f) UTNULLING AV EKSTRASLAG. Når man går gjennom en bøyle eller rokkerer mister man de eventuelle ekstraslag man hadde før dette skjedde. Kun ved gjennomgang av to bøyler i samme slag skjer ikke denne utnulling.

g) ØDELAGT UTSTYR. Dersom personlig utstyr, dvs. kølle evnt. kule, går i stykker under slag får spilleren ikke omslag, men reparert eller nytt utstyr kan benyttes ut kampen.

h) SLAG MED FEIL KULE. Dersom en spiller med feil kule skal alle slag etter dette annuleres og spilleren skal slå sin riktige kule.

i) SLAG FØR SIN TUR. Dersom en slår før sin tur skal kulen legges tilbake og slaget annuleres. Dersom dette ikke oppdages før det er gått en runde fortsetter kampen som om intet galt er skjedd.

 

9 BØYLER

Å gå igjennom eller passere en bøyle vil si å gå igjennom den bøylen som står for tur for vedkommende og å gå igjennom denne rett vei slik at hele kulen er igjennom i ett slag.

Dersom en blir liggende inne i en bøyle som står i tur for å passeres og man har gått inn rett vei, må man slå seg tilbake i stilling før man kan gå igjennom bøylen helt. Andre kan slå den igjennom i rett vei, da anses den som å ha vært igjennom, men en slik passiv gjennomgang erverver da ikke noe ekstraslag.

 

10 RØVERE

a) HOVEDREGEL. En spiller som har gått gjennom alle bøylene i riktig rekkefølge og riktig vei og truffet vendepinnen halvveis, kalles røver. For å vinne må denne innen han/hun går på målpinnen treffe og krokkere bort samtlige motspillere et på forhånd avtalt ganger. Man får et poeng for hver gang man gjør dette. En røver kan treffe andre spilleres kuler flere ganger en de avtalte og må da krokkere dem, men får ikke poeng for dette. Den første røveren som blir ferdig får 1.plass, de derpå følgende får første oppnåelige plass. Ingen delte plasseringer.

En røver har selvsagt det privilegium at han/hun kan treffe en motspiller uten å ha vært igjennom en bøyle. Han/hun må krokkere den trufne spiller med fast krokkering og har rett til ytterligere et slag hvor han/hun kan treffe en ny motspiller osv. Om røveren ved egen eller motspilleres hjelp treffer målpinnen innen samtlige kuler er truffet de på forhånd avtalte ganger (vanligvis 3), anses han ferdig og får siste oppnåelige plass. Om røveren skulle være så uheldig å gjøre dette selv kalles det selvmord. Når røveren har samlet alle poeng skal han/hun treffe målpinnen. Dersom dette gjøres av en motspiller får røveren siste oppnåelige plass.

b) SLAG PÅ OG FOR RØVERE. Spillere som ikke har gått igjennom samtlige bøyler (dvs. ikke selv er røver) får ved treff på røver bare et slag som kan benyttes som før foreskrevet (§8c), mens røvere, også på andre røvere, får to slag på alle motspilleres kuler. 

c) VRUP. ”Vrup” er ikke tillatt. Vrup vil si at det for en røver ikke er tillatt å treffe samme kule flere ganger i løpet av en tur, dvs. det er ikke mulig å få poeng igjen på noen før neste omgang.

 

11 BANEN

UT PÅ BANEN. Når kulen kommer ut av banen skal den legges ut på banen i rett vinkel fra det sted den stanser.

Den som har truffet en kule slik at denne kommer utenfor banen, bestemmer hvor langt, innen en klubbelengde, kulene skal ligge inn på banen.

 

 

12 BRYTING

a) BRYTING OG PLASSERING. Hvis en person må bryte spillet, kommer vedkommende på den siste oppnåelige plass. Dersom to spillere bryter samtidig, får de begge siste oppnåelige plass.

b) BRYTING VED TIDSBEGRENSET FRAVÆR. Den som uten å si ifra kommer utenfor synsvinkel eller hørevidde i et halvt minutt, har brutt.

c) ANNULERING AV PARTI VED BRYTING. Man kan bli enige om at bryting skal være lovlig i helt spesielle tilfelle, og alle kan bryte og bli enige om at partiet skal annuleres. Alle må i så fall være enige.

d) ANNULERING AV PARTI VED UENIGHET ELLER ENIGHET. Annulering av partier kan finne sted dersom en alvorlig uenighet oppstår eller dersom alle er enige om det.

 

13 EKSKLUDERING

a) HOVEDREGEL. Dersom en skal bli ekskludert må alle (motspillere) være enige, og det må finnes en gyldig grunn. I konkurranser avgjør dommeren eller hoveddommeren.

b) EKSKLUDERING OG PLASSERING. En som blir ekskludert får ingen plassering.

c) BRYTING AV CROUETLØFTE. En som bryter et croquetløfte (se definisjoner) får siste oppnåelige plass.

 

14 KONSENTRASJON. En spiller kan forlange at hans motspillere skal forlate banen, og ikke forstyrre spillet verken verbalt eller på annen måte.

 

15 RÅD OG HJELP. Ingen spiller har rett til å motta råd fra andre enn partnere i lagspill. Det må være en samvittighetssak hvordan en spiller opptrer dersom han/hun mottar uanmodete opplysninger eller råd. Enhver spiller har plikt til å oppgi hvor langt han/hun er i spillet.   

 

DEL 3 SÆRTILFELLE, DEFINISJONER OG VARIANTER

 

16 SÆRTILFELLE

a)     Dersom en kule 1 skal gjennom en bøyle og en annen (kule 2) ligger midt i bøylen, og kule 1 treffer kule 2 slik at begge kommer igjennom bøylen, har begge kuler vært igjennom (forutsatt at kule 2 har enret bøylen rett vei, i alle fall er kule 1 igjennom). Kule 1 kan ta treffe kule 2 (eller en annen kule) og få to nye slag. Men dersom kule1 nettopp (i samme slag) hadde vært igjennom en annen bøyle har han/hun truffet en motspiller og har rett til ytterligere to slag, men har ikke vært igjennom bøylen (denne er halvdød fra det øyeblikk den treffer kule 2), se fig.3).

b)     Dersom en røver1 treffer en røver 2 og derpå ruller på pinnen har han ikke truffet pinnen, men har truffet røver 2, se fig.4).

c)      Dersom en motspiller (ikke-røver eller røver) treffer en røver (ferdig røver eller ikke) slik at denne treffer pinnen, har røveren (R på skissen) vært på pinnen og er ferdig med spillet, se fig.5. Den andre kulen legges innen en klubbelengde fra pinnen. Spilleren har derpå kun ett slag.

 

17 DEFINISJONER

Klubbelengde – lengden av en klubbe, hodet, den nederste delen av croquetkøllen (se fig.2). Denne er definert til 23cm.

Køllelengden er definert til  1m.

Et skritt er definert til 75cm.

En bøyle bør være 18cm. bred.

Croquetløfte   -  et løfte som blir gitt og som blir sagt å være et croquetløfte.

”Engelsk” utstyr – utstyr ment for bruk i Engelsk (Association) Croquet, engelsk eller amerikansk variant. Utstyret kan være produsert i England, New Zealand, Sør-Afrika, Hong-kong, Canada, USA osv. I denne form for croquet benytter man ikke fast krokkering.

Rokkere – å treffe en motspillers kule og ha rett til ytterligere slag.

Til startsiden

 Aktivitetstilbud spill og mosjonsaktiviteter krokket basseng boccia kurv ball basket ball bord tennis vekter styrketrening basseng pool tivitetstilbud spill og mosjonsaktiviteter krokket basseng boccia kurv ball basket ball bord tennis vekter styrketrening basseng pool Aktivitetstilbud spill og mosjonsaktiviteter krokket basseng boccia kurv ball basket ball bord tennis vekter styrketrening basseng pool Aktivitetstilbud spill og mosjonsaktiviteter krokket basseng boccia kurv ball basket ball bord tennis vekter styrketrening basseng pool Aktivitetstilbud spill og mosjonsaktiviteter krokket basseng boccia kurv ball basket ball bord tennis vekter styrketrening basseng pool Aktivitetstilbud spill og mosjonsaktiviteter krokket basseng boccia kurv ball basket ball bord tennis vekter styrketrening basseng pool Aktivitetstilbud spill og mosjonsaktiviteter krokket basseng boccia kurv ball basket ball bord tennis vekter styrketrening basseng pool Aktivitetstilbud spill og mosjonsaktiviteter krokket basseng boccia kurv ball basket ball bord tennis vekter syrketrening basseng pool

Alfaz del Pi  Alfaz del Pi Alfaz del Pi  Alfaz del Pi Alfaz del Pi  Alfaz del Pi Albir Albir Albir Albir Albir Albir Altea Altea Altea Altea Altea Altea

Benidorm Benidorm Benidorm Benidorm Benidorm Benidorm La Nucia La Nucia La Nucia La Nucia La Nucia La Nucia Colonia Colonia  Colonia Colonia

Costa Blanca Costa Blanca Costa Blanca Costa Blanca Costa Blanca Costa Blanca  spania Spania Spania  spania Spania Spania Basseng Basseng Basseng Basseng Basseng Basseng Pool Pool Pool Pool Pool Pool Pool Hage Hage Hage Hage Hage Hage Palmer palmer palmer palmer Palmer palmer sommer sommer sommer sommer sommer sommer høst høst høst  høst høst høst vår vår vår vår vår vår vår vinter vinter vinter vinter vinter vinter enebolig enebolig enebolig enebolig enebolig enebolig leilighet leilighet leilihet leilighet leilighet leilighet terrasse

Alfaz del Pi  Alfaz del Pi Alfaz del Pi  Alfaz del Pi Alfaz del Pi  Alfaz del Pi Albir Albir Albir Albir Albir Albir Altea Altea Altea Altea Altea Altea

Benidorm Benidorm Benidorm Benidorm Benidorm Benidorm La Nucia La Nucia La Nucia La Nucia La Nucia La Nucia Colonia Colonia  Colonia Colonia

Costa Blanca Costa Blanca Costa Blanca Costa Blanca Costa Blanca Costa Blanca  spania Spania Spania  spania Spania Spania Basseng Basseng Basseng Basseng Basseng Basseng Pool Pool Pool Pool Pool Pool Pool Hage Hage Hage Hage Hage Hage Palmer palmer palmer palmer Palmer palmer sommer sommer sommer sommer sommer sommer høst høst høst  høst høst høst vår vår vår vår vår vår vår vinter vinter vinter vinter vinter vinter enebolig enebolig enebolig enebolig enebolig enebolig leilighet leilighet leilighet leilighet leilighet leilighet terrasse